Hva skjer med kroppen

 


Når kroppen beskytter seg selv mot omverden, kavet og traumer, setter det seg gjerne fysisk i kroppen. Tanker og minner lagres i hjernen og i tynntarm pga nervefibrer fra Nervus Vagus som er fra de sensoriske nervene i kroppen. Her skal jeg forsøke å forklare hva som skjer.

 

TENKE, FØLE, SANSE

Fakta; Hjernen består av 3 deler; sansehjernen (hjernestammen), følelseshjernen (limbiske system) og tenkehjernen (prefrontal cortex). De ulike delene reagerer på sin bestemte måte på de påkjenninger de utsettes for. Hjernen har også 12 par hjernenerver som plasseres i hjernestammen hvor nervetrådene i nerven springer ut fra.  I en velfungerende hjerne vil samarbeidet mellom de ulike delene av hjernen og nervesystemet være godt. Ved f.eks. traumatisering blir denne balansen forstyrret.

– Selv om kroppen vår består av mange ulike celletyper, så fungerer den likevel som en enhet. Dette er mulig på grunn av et godt samarbeid mellom alle disse celletypene. For at dette samarbeidet skal være mulig må alle de forskjellige cellene, vevene og organene kommunisere effektivt med hverandre.

Denne kommunikasjonen skjer hovedsaklig ved hjelp av nervesystemet og det endokrine systemet (hormonene). Det er imidlertid nervesystemet som kommuniserer raskest. Dermed er det nervesystemet som er ansvarlig for alle reflekser, raske reaksjoner og bevegelser.

Det er sentralnervesystemet som tolker sansestimuli fra våre omgivelser, og leder disse til hjernen vår, der de blir tolket og registrert av vår bevissthet.

Nervesystemet deles i to deler; 

Vi har både Centralnervesystemet (CNS) som består av hjerne og ryggmarg, og Det Perifere NS som består av disse 12 par kranie/hjernenerver -og 31 par spinalnerver som utstråler fra ryggmargen til lemmer og organer (deles igjen i tre; sensoriske, motoriske og autonome) CNS er omgitt av tre hjernehinner, og imellom disse hinnene og CNS finnes Cerebrospinalvæsken som dannes i hulrom i hjernen.

Ved enhver påvirkning utefra og innefra, er det våres nervesystem som bearbeider samtlige inntrykk. Det er her det forteller oss om det er fare på ferde, om noe er merkelig og når nok er nok. Vi kan ikke fungere balansert uten et fungerende nervesystem.

Mer om de tre inndelingene;
Det autonome nervesystem; (Perifere ns)
Er nervesystemet som styrer det som ikke blir gjort med vilje, noe som går av seg selv. F.eks. hjerteslagene, fordøyelsen, blodtrykket…osv.  Vi kan dele det perifere nervesystemet i to grupper. Det parasympatiske og det sympatiske nervesystem:

Det parasympatiske jobber når vi ikke driver med fysiske anstrengelser. Det får hjertet til å slå langsomere, holde fordøyelsen i gang, setter ned blodtrykket. Den sympatiske delen jobber når kroppen begyner å arbeide hardt. Den gjør at hjertet slår fortere og at vi puster fortere for å få nok oksygen i blodet. Dermed får vi kroppen til å arbeide effektivt.

 

 

Det sensoriske nervesystemet formidler informasjon fra sanseceller og inn til sentralnervesystemet.

Nervus Vagus er en stor og viktig nerve fordi nerven inneholder tilførende, sansende (sensoriske) nervefibre fra innvoller til hjernen, og stimulerende (motoriske, parasympatiske) fibre fra hjernen til organer i hode og hals, hjerte, lunger og bukhulens organer. Her ligger koblingen til at minnene også lagres i tynntarm.  Vagusnervens fibre formidler viktige reflekser som for eksempel svelging, brekninger og hoste.

Tarmfloraen er viktig. Her en artikkel tilknyttet dette;  http://tidsskriftet.no/2017/09/anmeldelser/nyttig-om-tarmfloraens-betydning

Det motoriske nervesystemet fører impulser til skjelettmuskelcellene, er viljestyrt og gjør at vi kan bevege oss.

 

– Når vi opplever traumer vil musklene automatisk trekke seg sammen – de kan skape spente muskler/ømme muskler og en feilposjonert kropp lang tid etter  opplevelsene oppstod. Minnene er med på å la disse ubalansene sitte i kroppen fortsatt. Vonde opplevelser på stedet, vil også gi mindre blodgjennomstrømming til enkelte områder i hjernen. Dette gjør kroppen for å beskytte seg selv.

Noen typiske symptomer som følger; vanskelig å sove, irritabilitet, konsentrasjonsvansker, sinneutbrudd, depresjon, angst, smerter i kroppen m.m.

– Ved å ha ryggsøylen i riktig posisjon vil også være med å påvirke at musklene er i riktig posisjon. At nerver som n.vagus, vener og årer ikke ligger i klem eller er i feil posisjon. At cerebrospinalvæsken får fri flyten den er nødt til å ha. På den måten får musklene og organene jobbe som de skal og ubalansene i kroppen gir mer og mer slipp.

Soneterpi har reflekssoner til både nervesystemet, kretsløp, skjelett – og muskler og alle organer. På den måten kan behandlingsformen påvirke kroppens system.